ADHD-test på nett – Har jeg ADHD?

Hvem som helst kan ha ADHD, uavhengig av alder, kjønn eller rase. Symptomene starter i barndommen. Likevel kan det, avhengig av en rekke faktorer, forbli uoppdaget og udiagnostisert helt til voksen alder. Når man justerer for den globale demografiske strukturen i 2020, var forekomsten av vedvarende ADHD hos voksne 2,58 %, og forekomsten av symptomatisk ADHD hos voksne 6,76 %, noe som tilsvarer 139,84 millioner og 366,33 millioner berørte voksne på verdensbasis i 2020.

Har du noen gang tvilt på om du har ADHD i en viss grad? Slik kan vi hjelpe. Denne nettbaserte testen vil analysere om du har ADHD i noen grad ved å besvare 28 spørsmål innen seks dimensjoner og vurdere den samlede alvorlighetsgraden. Når du svarer på spørsmålene, tenk over hvordan de har gjeldt for deg det siste året.

En beskjed til verden: ADHD er ikke en unnskyldning; det er en forklaring.

Reviewed by Jennifer Schulz, Ph.D., MSW, LSW

Vår ADHD-test (først lansert 11. juli 2022; oppdatert 5. feb. 2025 etter gjennomgang av Dr. Jennifer Schulz) er kun for informasjonsformål. Den er IKKE en erstatning for en profesjonell ADHD-diagnose, som krever en fullstendig utredning av en kvalifisert fagperson innen psykisk helse. Se denne ADHD-guiden for mer informasjon.

Hva er ADHD?

Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) er en nevrologisk tilstand som påvirker delene av hjernen som hjelper oss å planlegge, holde fokus og gjennomføre oppgaver. ADHD-symptomer varierer etter underkategori, altså uoppmerksom, hyperaktiv eller kombinert.

Hva forårsaker ADHD?

Årsak(er) og risikofaktorer for ADHD er ukjente, men nåværende forskning viser at genetikk spiller en viktig rolle. I tillegg til genetikk undersøker forskere andre mulige årsaker og risikofaktorer, blant annet:

Hjerneskade
Eksponering for miljøgifter (f.eks. bly) under svangerskapet eller i tidlig barndom
Alkohol- og tobakksbruk under svangerskapet
For tidlig fødsel
Lav fødselsvekt

På den andre siden har mange myter om mulige årsaker til ADHD vist seg å være feil. Dette inkluderer å spise store mengder sukker, se for mye på TV samt å oppleve fattigdom eller uro i familien. Slike faktorer kan forverre ADHD-symptomer, men forårsaker dem ikke.

Hva er de 3 typene ADHD?

Primært hyperaktiv-impulsiv ADHD

Personer med primært hyperaktiv-impulsiv ADHD oppfører seg «som om de er drevet av en motor» med liten impulskontroll, for eksempel ved å bevege seg, vri seg og snakke selv på de mest upassende tidspunktene. De er impulsive, utålmodige og avbryter andre. Barn med hyperaktiv-impulsiv type ADHD kan være forstyrrende i klasserommet. De kan gjøre læring vanskeligere både for seg selv og for andre elever.

Primært uoppmerksom ADHD (tidligere «ADD»)

Personer med den uoppmerksomme undertypen av ADHD har vansker med å fokusere, fullføre oppgaver og følge instrukser. De blir lett distrahert og glemmer ting. De kan være dagdrømmere som stadig mister oversikten over lekser, mobiltelefoner og samtaler. Du kan til tider ha utfordringer med impulskontroll eller hyperaktivitet, men dette er ikke hovedtrekkene ved uoppmerksom ADHD. Eksperter mener at mange barn med den uoppmerksomme undertypen av ADHD kan forbli udiagnostiserte fordi de vanligvis ikke forstyrrer læringsmiljøet. Denne typen ble tidligere kalt «ADD» (Attention Deficit Disorder) i motsetning til «ADHD».

Kombinert type ADHD

Hvis du har den kombinerte typen, faller ikke symptomene dine utelukkende inn under uoppmerksomhet eller hyperaktiv-impulsiv atferd. I stedet viser du en kombinasjon av symptomer fra begge kategorier. Med eller uten ADHD opplever de fleste mennesker i noen grad uoppmerksom eller impulsiv atferd. Men dette er mer uttalt hos personer med ADHD. Atferden forekommer oftere og forstyrrer hvordan du fungerer hjemme, på skolen, på jobb og i sosiale situasjoner. Symptomene kan endre seg over tid, så typen ADHD du har kan også endre seg. ADHD kan være en livslang utfordring, men medisinering og andre behandlinger kan bidra til å forbedre livskvaliteten din.

ADHD i fire dimensjoner

Uoppmerksomhet

Manglende fokus, også kjent som uoppmerksomhet, er et av kjennetegnene ved ADHD. Personer med dette symptomet synes ofte det er vanskelig å holde oppmerksomheten over tid på detaljer, noe som fører til kjedsomhet og hyppig dagdrømming. Interessant nok viste en liten studie fra 2020 at personer med ADHD også kan oppleve hyperfokus, der de blir så oppslukt av en aktivitet at de mister oversikten over tid og omgivelser, noe som kan føre til misforståelser i relasjoner.

Hvis poengsummen din på dimensjonen uoppmerksomhet er høyere enn 60, bør det være en prioritet å forbedre fokus. Vurder å skape et arbeids- eller studiemiljø med minimale distraksjoner. Verktøy som støydempende hodetelefoner, strukturerte timeplaner og regelmessige pauser kan være spesielt nyttige. I tillegg kan oppmerksomhetstrening, som meditasjon, øke bevisstheten om øyeblikket og på sikt hjelpe til med å forbedre konsentrasjonen. Ved behov kan det også være nyttig å diskutere alternativer som kognitiv atferdsterapi (CBT) eller medikamentell behandling med en helsepersonell.

Hyperaktivitet

Hyperaktivitet kjennetegnes av en nesten konstant trang til å bevege seg, selv i situasjoner der det kanskje ikke er passende. Dette kan vise seg som overdreven fikling, tromming eller snakking. Hos voksne kan hyperaktivitet ofte fremstå som sterk rastløshet, for eksempel ved å snakke veldig mye eller ha vansker med å delta stille i fritidsaktiviteter. Når denne energien ikke håndteres, kan det føre til frustrasjon og angst.

Hvis poengsummen din på dimensjonen hyperaktivitet er høyere enn 80, er det viktig å finne konstruktive måter å kanalisere overskuddsenergien på. Regelmessig fysisk aktivitet, som trening eller idrett, kan bidra til å dempe rastløshet. Avspenningsteknikker som dyp pusting eller progressiv muskelavslapning kan også være effektive for å roe både kropp og sinn. Å sette personlige grenser i sosiale situasjoner kan forhindre at du overvelder andre med for mye snakking eller bevegelse.

Impulsivitet

Impulsivitet viser til tendensen til å handle uten å tenke ting ordentlig gjennom. De som har dette symptomet, kan ofte avbryte samtaler eller snakke ut av tur, og komme med kommentarer på upassende tidspunkter. Impulskontroll er en av de mer utfordrende sidene ved ADHD, fordi det krever at man erkjenner og håndterer impulsiv atferd, noe som kan være vanskelig.

Hvis poengsummen din på dimensjonen impulsivitet er høyere enn 50, er det avgjørende å utvikle strategier for å håndtere impulsiv atferd. Øv på å ta en pause for å puste dypt eller telle til ti før du svarer i samtaler eller tar beslutninger. Å styrke selvkontrollen kan også innebære å sette konkrete mål og belønne deg selv når du klarer å holde impulsive handlinger i sjakk. Hvis impulsivitet skaper betydelige problemer i hverdagen, kan profesjonell veiledning fra en terapeut som er spesialisert på ADHD, være svært nyttig.

Emosjonell dysregulering

Emosjonell dysregulering, et mindre ofte omtalt symptom ved ADHD, viser til vansker med å håndtere eller regulere følelser. De som har dette symptomet, kan streve med å håndtere sorg, tap og andre negative hendelser, noe som kan gjøre det vanskelig å opprettholde vennskap og relasjoner. I tillegg kan emosjonell dysregulering føre til andre psykiske helseutfordringer som angst og depresjon.

Hvis poengsummen din på dimensjonen emosjonell dysregulering er høyere enn 70, er det avgjørende å lære seg å håndtere følelsene sine. Kognitiv atferdsterapi-teknikker kan hjelpe deg med å identifisere og utfordre negative tankemønstre. Mindfulness-øvelser, som dyp pusting eller guidet meditasjon, kan også bidra til å roe ned intense følelser. Å bygge et støttende nettverk av venner, familie eller en terapeut kan gi den stabiliteten som trengs for å håndtere vanskelige situasjoner. Hvis du også sliter med angst eller depresjon, er det sterkt anbefalt å søke profesjonell hjelp.